Everyday

Fler du deg slik noen ganger, eller hver dag?

Just because I'm smiling doesn't mean I'm happy.

Overskriften forklarer vell litt. Vet ikke om det er en bra eller drlig ting at jeg alltid smiler, selv om jeg har det flt. Man kan heller ikke alltid skjnne hvorfor man fler seg s tom, s evneveik, s hjelpesls. Jeg kan ikke sette p ord p hva jeg tenker. Jeg kan ikke sette ord p smerten. Jeg kan ikke sette ord p noe. Trene strmmer s fort jeg er alene. Ikke en kveld hvor jeg ikke grter. Posene under ynene mine er s store og bl, at ikke en gang sminke hjelper. Jeg fr ikke sove. Jeg bare ligger tenker, grter, tenker og grter. Gjennomsnittet p hvor mye jeg sover p en natt er vell 2 timer. S er det skole, 8 skoletimer, 8 skoletimer der jeg bare smiler, ler og later som jeg er lykkelig. Det skjer av seg selv, for det er det jeg alltid har gjort, gjemt meg bak en maske. Det funker bra da, det er snn jeg fr venner. Jeg er hun som alltid smiler, som er s hyggelig, en gledesspreder.

Jeg tror trenger en person i livet mitt som kan holde meg nr jeg grter, og bare si s lite som at "alt kommer til g bra". Ikke en gang bestevennene mine vet hvordan dette er. Det er et helvette. Jeg stoler p noen f folk, men jeg stoler ikke nok p dem til fortelle om hvordan jeg egentlig har det. Jeg er redd for skremme dem vekk. Redd for at de vil se p meg som et sykt menneske som burde inlegges p et psykriatisk sykehus. Jeg vil bare ha et vanlig liv, et liv der jeg kan grte over gutter og ikke over hvordan jeg skal skjule de nye kuttene i morgen p skolen, eller om jeg i det hele tatt orker mer, over tankene mine eller smerten som dreper meg innvendig. Livet skal ikke vre slik, skal det? Vil smerten n, vre borte om noen r, eller vil det ikke vre verdt det?

Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver?

TUMBLR

Flg meg gjerne p tumblr: fucklifehard




Hvem er jeg?

Jeg er en jente p 17 r. Jeg bor n som hybelboer, helt alene, 4 timer borte fra mamma og pappa. En av de dummeste avgjrelsene jeg har tatt.
Du ser meg ikke uten at jeg smiler, jeg smiler alltid nr jeg er blandt folk. Jeg liker skate. Favoritt serien min er Dexter, det er forsvidt det eneste jeg ser p. Favoritt filmen min er den siste batmanfilmen, og jeg hrer mye p indie musikk. Jeg har mange venner, mest guttevenner som kanskje ikke kom som ett sjokk. Jeg er veldig guttejente, noe jeg alltid har vert. Jeg kler meg i "skateklr" oversized skjorter, intilsittende jeans, converse og en beanie eller snapback. Og bare for f det oppklart; jeg er ikke noe lesbe, 100% hetro tiltross for mine interesser. Min strste drm er reise verden rundt. Bare oppleve alle mulige land, kulturer og mennesker. Jeg er ogs veldig innstilt p jobbe som frivellig i Afrika, bo i Australia en stund og bare surfe og flytte til USA.

S over til min andre side.

Jeg har slitt med depresjoner s lenge jeg kan huske. Det tok noen r fr mamma merket det, men det gjorde ikke ting bedre. Jeg har gtt til s mange forskjellige psykologer at jeg ikke vet antall. Alle har sluttet, selvflgelig rett etter at jeg har begynt stole p de. De skal ha videre utdanning, noe jeg forstr, men likevell sitter jeg alltid igjen med flelsen av at de "gir meg opp" for jeg er for hpls. Jeg vet, idiotisk ikke sant? Ja. Jeg er hpls, s hpls at du ikke kan tenke deg. Du tenker kanskje at "uff, enda en som skal dele problemene sine for f oppmerksomhet", men det er ikke derfor jeg har laget denne bloggen. Denne bloggen laget jeg for f ut tankene mine. Denne bloggen holder jeg anonym, fordi jeg ikke vil ha noe meldinger fra kjendte og bekjendte om hvor synn det er i meg, at de aldri hadde trodd dette om meg. Det var litt basic om meg, jeg kommer til fortelle mer om depresjonen etterhvert. her er noen bilder som kanskje forklarer litt:







Les mer i arkivet Desember 2012
hits